Hopp til innholdet
Advancing Bits to Master Atoms
← Alle innlegg

Bransjer8 min lesetid

Materialer for kraftelektronikk: mer spenning, høyere frekvens, mer varme

Halvledere med bredt båndgap, varmespredere, blyfrie krystaller, optikk og termoelektriske materialer: hva hvert domene sikter mot, og hvor testing av komponenter tar over.

En krystall av kuler i sølv og koboltblått som reiser seg fra en effektbrikke i grafitt med fine sølvledere på et substrat i børstet sølv.En krystall av kuler i sølv og koboltblått som reiser seg fra en effektbrikke i grafitt med fine sølvledere på et substrat i børstet sølv.

Hvorfor kraftelektronikk er et materialproblem

Hver vekselretter i en elbil, hver hurtiglader, hver solcellevekselretter og hver strømforsyning i et datasenter omformer elektrisitet ved å slå den av og på svært raskt. Svitsj ved høyere spenning, så flytter du samme effekt med mindre strøm og mindre kobber. Svitsj ved høyere frekvens, så blir spolene, kondensatorene og transformatorene rundt svitsjen mindre. Gjør begge deler med lavere tap, så krymper hele omformeren, går kjøligere og koster mindre å kjøle.

Silisium har båret bransjen i flere tiår, men det nærmer seg grensene sine for høyspent svitsjing. Silisiumkarbid og galliumnitrid har gått i produksjon av denne grunn, og galliumoksid, aluminiumrike nitrider og diamant ligger lenger ute. En mindre, raskere svitsj konsentrerer mer varme på mindre areal, så materialene rundt brikken betyr like mye som brikken selv: substratet som isolerer den og leder varmen bort, krystallene som gir takt til og filtrerer signalene, optikken rundt den og noen ganger en kjøler i fast stoff.

MS Lattice dekker den stakken med fem domener. Hvert er en egen kampanje med egne mål, og hvert sier hvor tallene stopper.

Halvledere med bredt båndgap: selve svitsjen

Et bredere båndgap lar en halvleder tåle et sterkere elektrisk felt før den bryter sammen. For en kraftsvitsj betyr det et tynnere, tyngre dopet driftlag for samme spenning, og dermed lavere motstand når svitsjen er på. Baligas godhetstall er standardmåten bransjen rangerer materialer på for den avveiningen i kraftkomponenter. Båndgapet alene er likevel ikke nok. Galliumoksid har et svært bredt gap, men leder varme dårlig og er vanskelig å p-dope. Diamant er enestående på papiret og vanskelig å dyrke og dope i praksis.

Derfor sikter domenet mot seks ting samtidig: et båndgap fra 3 til 6 eV, Baligas godhetstall, elektronmobilitet, varmeledningsevne, dopbarhet, og kostnad og forsyningsrisiko. Gruppene er β-galliumoksid, med aluminium og indium; wurtzitt-AlGaN, for GaN-kraft- og RF-komponenter og AlGaN-emittere for dyp UV; bornitrid, kubisk og heksagonal, de bredeste gapene her; og gruppe IV-krystaller, silisiumkarbid og diamant med bor.

Fire utgangspunkter svarer til de viktigste komponentklassene: Kraftsvitsjing, for svitsjer i klassen SiC, GaN og Ga₂O₃; RF-effekt, for transistorkanaler i GaN-klassen; Optoelektronikk for dyp UV, for UV-emittere og solblinde detektorer; og Rimelige krafthalvledere, som holder seg til SiC, diamant og bornitrid, uten gallium eller indium. Galliumforsyningen er konsentrert, så det siste alternativet er et reelt valg for programmer som er bekymret for det. Du angir båndgapet, komponentklassen, godhetstallet du trenger og grunnstoffene du kan skaffe.

En tett krystall av kuler i satinert sølv og koboltblått som står på en tynn, polert grafittwafer på en lav, trinnvis sokkel.En tett krystall av kuler i satinert sølv og koboltblått som står på en tynn, polert grafittwafer på en lav, trinnvis sokkel.
En mønstret wafer med bredt båndgap ved siden av en åpen kraftmodul med bondestropper av kobber: svitsjen en halvlederkampanje skrives for.

Termisk styring: å få varmen ut

En kraftbrikke sitter på et keramisk substrat som må gjøre to jobber samtidig: isolere brikken elektrisk fra kjølesystemet og lede varmen bort så raskt som mulig. Aluminiumnitrid leder varme godt, silisiumnitrid er seigere og tåler effektsykling bedre, og aluminiumoksid er det rimelige standardvalget. Hvert av dem varmes opp og kjøles ned tusenvis av ganger i drift, og ulik termisk utvidelse mellom brikke, substrat og metallag er en klassisk årsak til sprukne skjøter og løsnede bondinger.

Domenet for termisk styring søker i wurtzittnitrider som AlN og legeringene av det; III–V-forbindelser med sinkblendestruktur, borarsenid, kubisk bornitrid og deres slektninger; gruppe IV-krystaller, diamant, silisiumkarbid og silisium; korundoksider, safir og dens substitusjoner; og β-silisiumnitrid og SiAlON. Målene er varmeledningsevne ved romtemperatur, elektrisk isolasjon, utvidelsestilpasning til silisium, lav dielektrisitetskonstant, og kostnad og forsyningsrisiko.

Utgangspunktene deler feltet slik innkapslingsingeniører gjør: Isolerende varmespredere, substrater i AlN-klassen for kraftmoduler; Krystaller med ultrahøy ledningsevne, fra diamant og SiC til varmespredere i klassen c-BN og BAs; Rimelige substrater, kun vanlige grunnstoffer; og RF- og lavtapsinnkapslinger, krystaller med lav permittivitet for RF-substrater. AlN dukker opp her og igjen i det piezoelektriske domenet, en påminnelse om at én krystall kan tjene to lag i samme produkt.

Piezoelektriske og dielektriske krystaller: takt, filtrering og sensorikk

Kraft- og RF-systemer er avhengige av krystaller som omformer mellom elektrisk og mekanisk energi. Kvarts gir klokkesignalet til kontrolleren. Resonatorer av tynnfilm-AlN og skandiumdopet AlN filtrerer RF-signaler. Piezoelektriske sensorer og aktuatorer sitter nær motorer og varmepunkter. Den etablerte aktuatorkeramen, blyzirkonattitanat, inneholder bly, og presset for å fjerne bly fra elektronikk har vart lenge.

MS Lattices domene utelater blyholdige sammensetninger. Det søker i ferroelektriske perovskitter, BaTiO₃ og (K,Na)NbO₃; wurtzittnitrider og -oksider, AlN, skandiumdopet AlN og ZnO-filmer for resonatorer; kvartslignende krystaller, kvarts og GaPO₄, for frekvenskontroll og varme sensorer; og krystaller av LiNbO₃-typen for overflatebølgekomponenter og høytemperaturtransdusere. Det sikter mot den piezoelektriske koeffisienten, depolariseringstemperaturen, elektromekanisk kobling, elektrisk isolasjon, og kostnad og forsyningsrisiko.

Depolariseringstemperaturen fortjener en plass i enhver kravspesifikasjon for kraftmaskinvare. En piezoelektrisk keram som mister polariseringen nær en varm modul, slutter å virke, så temperaturen den må tåle, hører hjemme blant kravene, ikke preferansene. Utgangspunktet Sensorkrystaller for høye temperaturer er bygget for nettopp det tilfellet.

Optiske materialer og termoelektriske materialer: lys og varme i ytterkantene

Optiske materialer kommer inn der lys går inn i eller ut av et system. Transparente ledende oksider, ITO, dopet ZnO og dopet SnO₂, fungerer som elektroder for skjermer, berøringspaneler og solceller, og dopet ZnO og SnO₂ unngår indium. Vinduer med sinkblende- og diamantstruktur, ZnS, ZnSe, GaP og germanium, tjener infrarød optikk, som varmekameraene som brukes til å finne varmepunkter på et kretskort i drift. Vinduer av fluorider og alkalihalogenider rekker fra ultrafiolett til fjern infrarød. Domenet dekker også uorganiske scintillatorer, som ligger utenfor en kraftstabel. Det sikter mot infrarød grensebølgelengde, filmresistivitet eller lysutbytte, fuktbestandighet, transparens i synlig lys, scintillasjonstiming, stoppeevne, og kostnad og forsyningsrisiko.

Termoelektriske materialer gjør en temperaturforskjell om til strøm, eller en strøm om til kjøling. I elektronikk dukker de opp som kjølere i fast stoff som holder en laserdiode eller detektor på en fast temperatur, og som generatorer som gjenvinner spillvarme. Domenet søker i kalkogenider, skutteruditter, halv-Heusler-forbindelser og oksider, og sikter mot godhetstallet (ZT), effektfaktoren, lav varmeledningsevne, driftstemperatur og grunnstoffkostnad, med Maksimal ZT, Blyfri og Spillvarme som utgangspunkter. Legg merke til omvendingen: en varmesprer vil ha den høyeste varmeledningsevnen den kan få, og et termoelektrisk materiale den laveste.

En burlignende skutteruditt-krystallstang av rammeverk i matt grafitt og satinert sølv som går fra varmt, dempet ravfarget satinert metall i den ene enden til kjølig koboltstålblått i den andre.En burlignende skutteruditt-krystallstang av rammeverk i matt grafitt og satinert sølv som går fra varmt, dempet ravfarget satinert metall i den ene enden til kjølig koboltstålblått i den andre.
En åpnet termoelektrisk modul med rader av halvlederben mellom keramiske plater: kjøleren i fast stoff som sitter ved siden av lasere og detektorer.

Slik møtes domenene i én komponent

Følg en kraftmodul fra brikken og utover, så stiller domenene seg på rekke, sammen med lagene ingen domener dekker:

  1. BrikkenEn kampanje for bredt båndgap rangerer svitsjmaterialet etter båndgap, godhetstall, mobilitet, varmeledningsevne og dopbarhet.
  2. Det isolerende substratetEn kampanje for termisk styring rangerer keramen under brikken etter ledningsevne, isolasjon og utvidelsestilpasning.
  3. Skjøtene og kjøleplatenLoddemetaller, sintrede lag, grenseflatematerialer og kjøleren ligger utenfor disse domenene. De velges og testes i innkapslingen.
  4. Takt, filtrering og sensorikkEn piezoelektrisk kampanje rangerer blyfrie krystaller for klokker, resonatorer og sensorer som må holde responsen sin ved høy temperatur.
  5. Lys og lokal kjølingOptiske og termoelektriske kampanjer dekker vinduer, transparente elektroder og kjølere i fast stoff der systemet trenger dem.

Hver kampanje har sin egen kravspesifikasjon, men kravspesifikasjonene bør dele begrensninger. Hvis programmet ditt ikke skal være avhengig av gallium eller indium, si det i hver av dem. Hvis produktet har en maksimal driftstemperatur, skriv den inn i kravene til hvert domene, i det domenets termer.

Hva du får, og hvor tallene stopper

Hvert domene leverer en rangert kortliste med estimater for sine egne mål, hver kandidat med usikkerheten sin, kontrollene den besto og en standard strukturfil. Halvlederdomenet leverer kandidater blant galliumoksid, nitrider, bornitrid og gruppe IV-materialer med estimert båndgap, Baligas godhetstall, mobilitet, varmeledningsevne, dopbarhet og kostnad. Domenet for termisk styring leverer krystaller blant nitrider, III–V-forbindelser, gruppe IV-materialer, oksider og silisiumnitrid med estimert ledningsevne, isolasjon, utvidelsestilpasning, dielektrisitetskonstant og kostnad. Det piezoelektriske domenet leverer blyfrie kandidater med estimert koeffisient, depolariseringstemperatur, kobling, isolasjon og kostnad.

Ingen av disse fem domenesidene har egne bevis i loggen. To generelle resultater ligger nær materialene til denne leseren. Beregninger fra første prinsipper gjenskapte silisiums gitterkonstant, 5,4745 Å, de tre elastiske konstantene og den høyeste optiske fononen, hver innenfor toleransen som ble satt før kjøringen. Og BaTiO₃, den ferroelektriske perovskitten i det piezoelektriske domenet, var en av fire forbindelser som ble holdt utenfor alt MS Lattice starter fra, og gjenskapt med en nøyaktighet på noen få hundredels ångström. Dette er kontroller av struktur og egenskaper, ikke halvleder- eller piezoelektriske tall.

  • 5 av 5referanseverdier for silisium reprodusert
  • 4 av 4usette forbindelser gjenskapt, innenfor 0,016–0,037 Å

Spørsmål team stiller

Kan MS Lattice predikere gjennombruddsspenningen til en komponent?

Nei. Den estimerer egenskaper for bulkkrystallen, som båndgap og Baligas godhetstall. Gjennombrudd i komponenten, kontakter og pålitelighet avhenger av dyrking og design og måles på produserte komponenter.

Hvorfor er varmeledningsevne også et mål i halvlederdomenet?

Fordi det er brikken som lager varmen. Et materiale med bredt gap som ikke kan få varmen ut av kanalen, begrenser komponenten uansett hvor godt gapet er.

Omfatter det piezoelektriske domenet PZT?

Nei. Blyholdige sammensetninger er utelatt. Domenet søker i blyfrie perovskitter, nitrider, kvartslignende krystaller og krystaller av LiNbO₃-typen.

Kan vi holde gallium og indium utenfor alle kampanjer?

Ja. Angi grunnstoffene du ikke vil bruke, i hver kravspesifikasjon. I halvlederdomenet utelater utgangspunktet Rimelige krafthalvledere allerede begge.

MatterSpaces første domenemotor

MatterSpace bygde MS Lattice for forskerne og ingeniørene som oppdager og designer nye materialer, med utgangspunkt i egenskapene produktet deres trenger.

Les videre

Har du et materialmål? Fortell oss hva det må gjøre.

Fortell oss materialdomenet, egenskapene du trenger og grensene materialet må holde seg innenfor. Vi viser deg hvordan MS Lattice ville gått frem gjennom Norck, fra en rangert kortliste for ditt eget laboratorium hele veien til ferdige deler.